Utviklingen av PE-strukturveggrør for ikke-trykksatte og lavtrykksapplikasjoner

Fra nisjeprodukt til markedsstandard

PE-strukturveggrør er designet for å kombinere høy styrke med lav materialbruk. De har en ytre profil som gir stivhet og en glatt innside for effektiv væskeflyt. Sammenlignet med helveggrør gir denne konstruksjonen lettere rør med like god styrke. Standarder som DIN 16961, ASTM F894 og EN 13476 sikrer kvalitetskravene.

Tidlig utvikling

På 1960- og 70-tallet begynte bruken av termoplast i rørproduksjon å øke. De første PE-rørene hadde massive vegger, men strukturveggrør ble utviklet for å gi bedre styrke-til-vekt-forhold. Standarden DIN 16961 ble innført for å sikre ensartet kvalitet og ble en viktig faktor i å etablere PE-strukturveggrør i markedet.

Standardisering og teknologiske fremskritt

I 1977 ble DIN 16961 en nøkkelstandard for strukturveggrør. Den spesifiserte dimensjoner basert på innvendig diameter (DN/ID), noe som gjorde dem kompatible med tradisjonelle betongrør i avløps- og dreneringssystemer. På 1980- og 90-tallet muliggjorde bedre ekstrusjonsteknologi produksjon av større og mer komplekse rør, med diameter opptil DN/ID 3000 mm. Teknologiske fremskritt bidro også til utviklingen av mer effektive skjøtemetoder og økt produksjonshastighet.

Ulike produksjonsmetoder for PE-strukturveggrør

Det finnes flere hovedtyper av PE-strukturveggrør, som varierer i produksjonsmetode og egenskaper:

1. Type "B": Røret har en Omega-formet profil, som spirallindes rundt en form. Denne metoden gir et godt styrke-til-vekt-forhold, og rør av denne typen produseres ofte i batcher. Profilen er designet slik at den gir en jevn overgang mellom spolene, noe som sikrer et solid og robust rør. Type "B"-rør kan også leveres med integrerte muffe- og spissender, noe som forenkler installasjonen. Denne typen rør produseres oftest i 6m lengder. Lengre rørlengder skjøtes med muffe og spissende(med pakning), integrert elektromuffe, ekstrudersveising, flenskoblinger eller krympemuffer. Typisk kjente navn(produsenter/varenavn) på denne rørtypen i Norge: Krah, Wavin XL, Haplast og Frank Gmbh

Skisse 1: Tverrsnitt av rør av type "B" er en enkelt Omega-profil (❶ ❷) med overlapping (❸) i midtseksjonen av hver profil.

2. Type "W": Produseres kontinuerlig med en rektangulær profil som spirallindes rundt en roterende form. Sveising gjøres både på innsiden og utsiden av røret, noe som gir ekstra styrke, men samtidig gjør den innvendige overflaten noe grovere enn hos andre typer. Dette kan påvirke hydraulisk kapasitet, men gir til gjengjeld svært høy strukturell integritet. Lengden på rørene kan tilpasses mer fleksibelt sammenlignet med batch-produserte alternativer. Med tanke på lengde så er det ofte produksjonslokalet og/eller transporten som begrenser lengden. Lengre rørlengder skjøtes med sveising eller med Flexseal. Typisk kjente navn(produsenter/varenavn) på denne rørtypen i Norge: Weholite, Pipelife Infra XL og IWS Strong

Skisse 2: Tverrsnitt av rør av type "W" består av en rektangulær profil (❶) med sveisefuger (❹) både på innsiden og utsiden av røret mellom profilene.

3. Type "H": Kombinerer en rektangulær profil med en separat glatt innerflate. En egen ekstruder produserer det glatte innerlaget, som rullen deretter vikles rundt. Dette gir høy mekanisk styrke samtidig som røret beholder en jevn innvendig overflate for optimal væskestrøm. Disse rørene produseres ofte med muffe- og spissender, noe som muliggjør enkel sammenføyning med andre rør. Denne typen rør produseres oftest i 6m lengder. Lengre rørlengder skjøtes med muffe og spissende(med pakning), integrert elektromuffe, ekstrudersveising, flenskoblinger eller krympemuffer. 
Typisk kjente navn(produsenter/varenavn) på denne rørtypen i Norge: Krah, Wavin XL, Haplast og Frank Gmbh

Skisse 3: Tverrsnitt av rør av type "H" er en rektangulær profil (❶) med en jevn vannvei (❷) og sveisefuger (❹) mellom profilene.

4. Type "DWC": Består av en glatt innvendig overflate og en korrugert ytterprofil. Produksjonen involverer to separate ekstrudere, hvor den ene lager den korrugerte profilen gjennom en støpeprosess, mens den andre ekstruderer en glatt indre vannkanal. Disse rørene kombinerer høy stivhet med lav vekt og benyttes ofte i avløps- og dreneringssystemer. Dette er den mest anvendte dobbelveggede rørtypen i Norge i dag, leveres opp til 1400mm. Lengden er typisk 6m og rørene skjøtes med muffe og spissende(med pakning). Typisk kjente navn(produsenter/varenavn) på denne rørtypen i Norge: Pipelife Infra, Wavin X-Stream og Uponor IQ.

Tverrsnitt av DWC-rør er en sammensmelting av en profil (❶) og en jevn vannvei (❷).

5. Type "K": Benytter avansert ko-ekstrusjonsteknologi hvor tre ekstrudere arbeider samtidig for å lage en kompleks rørprofil med flere lag. Denne metoden gir høy fleksibilitet i tilpasning av rørstyrke og vekt. Profilen sikrer en sterk, homogen struktur med et jevnt vannløp som minimerer strømningsmotstand. Type "K"-rør kan skreddersys etter behov ved å endre veggtykkelse eller profilens geometri. Denne typen rør produseres oftest i 6m lengder. Lengre rørlengder skjøtes med muffe og spissende(med pakning), integrert elektromuffe, ekstrudersveising, flenskoblinger eller krympemuffer. I og med at type "K" rør produseres ved en spiralviklet ko-ekstruderingsprosess, hvor flere ekstrudere lager en flerlagstruktur med et sterkt og homogent resultat, så gir dette mulighet for stor fleksibilitet i dimensjonering, inkludert varierende veggtykkelser og moment av inerti. Typisk kjente navn(produsenter/varenavn) på denne rørtypen i Norge: Krah, Wavin XL, Haplast og Frank Gmbh

Skisse 5: Tverrsnitt av rør av type "K" med tilpassbart profildesign (❶) og vannveistykkelse (❷), der overlapping (❸) av vannveien er under hver profil.

Moderne innovasjoner og utbredt bruk

Den siste store oppdateringen av DIN 16961 i 2018 introduserte nye testmetoder og inkluderte spirallindede rør. Dette speilet den økende etterspørselen etter store rørdiametere. Internasjonale standarder som ASTM F894 (USA) og JIS K 6780 (Japan) bygger på DIN 16961, og sikrer global kvalitet. Produksjonsteknologien har også blitt mer automatisert, med redusert tid og svinn.

I dag gir skreddersydde rør med optimalisert stivhet lavere vekt og materialforbruk, noe som reduserer kostnader og miljøpåvirkning. Produksjonshastigheten har økt fra ca. 200 kg/t på 1980-tallet til 1500 kg/t i 2024. Krah GmbH har, for eksempel, økt maskinproduksjonen fra én maskin hvert annet år til 3–5 maskiner årlig.

PE-strukturveggrør som markedsstandard

Fra å være et nisjeprodukt brukes PE-strukturveggrør nå i alt fra avløp og drenering til fornybar energi og flomsikring. De største rørene har nå en diameter på DN/ID 4000 mm, og det planlegges prosjekter med opptil DN/ID 5000 mm.

Brødrene Dahl i Norge har levert verdens første og største rørbro under vei med en indre dimensjon på DN/ID 4000 mm. I tillegg har Brødrene Dahl Norges bredeste utvalg av produsenter og rørtyper, noe som sikrer at de kan tilby løsninger for alle tenkelige formål.

Teknologien er utbredt i over 30 land, inkludert Tyskland, Norge, Sverige, USA, Saudi-Arabia og Australia.

Valg av skjøtemetode basert på bruksområde:

• Drenering og ikke-trykksatte systemer: Muffe og spissende (Push-fit) med pakning
• Lavtrykksystemer eller spesielle applikasjoner: Elektromuffe, ekstrudersveis
• Store dimensjoner eller permanent installasjon: Elektromuffe, ekstrudersveis
• Demonterbare forbindelser: Flensekobling

Har rørene glatte yttervegger så kan også for eksempel Flexseal benyttes, ved at rørene settes butt-i-butt.

Konklusjon

Utviklingen av PE-strukturveggrør er tett knyttet til forbedringer i produksjonsteknologi og internasjonale standarder. Med fokus på bærekraft og kostnadseffektivitet er disse rørene et konkurransedyktig alternativ til tradisjonelle materialer som betong og metall. Redusert materialbruk, høyere produksjonseffektivitet og enklere installasjon gjør at PE-strukturveggrør er en sentral del av moderne infrastruktur. Etterspørselen fortsetter å vokse, og med videre teknologiske fremskritt vil PE-strukturveggrør fortsette å være en viktig del av fremtidens infrastrukturprosjekter.

 

Innhold i artikkel er etter godkjennelse hentet fra en artikkel fra Krah.