Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål. Veivisningsskiltene er delt inn i tre hovedgrupper: Skilt for forvarsling av kryss eller avkjøringsvei – orienteringstavler plassert i god avstand foran kryss eller avkjøring. Skilt for vegvisning i kryss eller avkjøringsvei – veivisere plassert like foran eller inne i kryss eller avkjøring. Skilt for rutebekreftelse eller orientering – veiruteskilt, avstandsskilt og stedsnavnskilt. I tillegg finnes noen veivisningsskilt for særlige formål, for eksempel sykkelruter og omkjøringer. Størrelse og utforming De fleste veivisningsskiltene bygges opp av skiltenheter som har felles grunnform – en rektangulær skiltflate avgrenset av bord. På denne skiltflaten settes skiltbudskapet sammen av en rekke standardiserte visningselementer (piler, symboler, tekst m.m.) etter detaljerte regler for innbyrdes plassering, avstander og størrelse for de enkelte elementene. I tillegg til navn, kan veivisningsskilt vise veinummer og andre veiruteskilt, servicesymboler og andre veivisningssymboler. Det brukes ulike farger på veivisningsskiltene for at det skal være lettere for trafikanter å finne riktig veivisning: Gule veivisningsskilt (blå på motorvei) viser geografiske mål, og er de skiltene vi orienterer oss etter i veinettet og over lengre avstander. Hvite veivisningsskilt (eller hvite felt på gule og blå skilt) viser lokale mål som servicetilbud og andre virksomheter. Brune veivisningsskilt viser mål som har særlig interesse for turisttrafikk. Oransje veivisningsskilt viser midlertidige omkjøringer, for eksempel i forbindelse med veiarbeid. For mer informasjon, se Statens vegvesens håndbok N300 og N301.