Vegvisningsskilt

Veivisningsskilt gir opplysninger
om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand
til reisemål.

Veivisningsskiltene er delt inn i
tre hovedgrupper:

· Skilt for
forvarsling av kryss eller avkjøringsvei – orienteringstavler plassert i god
avstand foran kryss eller avkjøring.

· Skilt for
vegvisning i kryss eller avkjøringsvei – veivisere plassert like foran eller
inne i kryss eller avkjøring.

· Skilt for
rutebekreftelse eller orientering – veiruteskilt, avstandsskilt og
stedsnavnskilt.

I tillegg finnes noen
veivisningsskilt for særlige formål, for eksempel sykkelruter og omkjøringer.

Størrelse og utforming

De fleste veivisningsskiltene
bygges opp av skiltenheter som har felles grunnform – en rektangulær skiltflate
avgrenset av bord. På denne skiltflaten settes skiltbudskapet sammen av en
rekke standardiserte visningselementer (piler, symboler, tekst m.m.) etter
detaljerte regler for innbyrdes plassering, avstander og størrelse for de
enkelte elementene.

I tillegg til navn, kan
veivisningsskilt vise veinummer og andre veiruteskilt, servicesymboler og andre
veivisningssymboler.

Det brukes ulike farger på veivisningsskiltene
for at det skal være lettere for trafikanter å finne riktig veivisning:

· Gule
veivisningsskilt (blå på motorvei) viser geografiske mål, og er de skiltene vi
orienterer oss etter i veinettet og over lengre avstander.

· Hvite
veivisningsskilt (eller hvite felt på gule og blå skilt) viser lokale mål som
servicetilbud og andre virksomheter.

· Brune
veivisningsskilt viser mål som har særlig interesse for turisttrafikk

· Oransje
veivisningsskilt viser midlertidige omkjøringer, for eksempel i forbindelse med
veiarbeid.

For mer informasjon, se Statens vegvesens håndbok N300 og
N301.